Forskning: Er lav hjertefrekvensvariabilitet forbundet med emosjonell dysregulering?
Les denne nye forskningspublikasjonen av Cattaneo et al (2021) som diskuterer polyvagal teori og den nevroviscerale integrasjonsmodellen for å bedre forstå hvordan hjertefrekvensvariabilitet (HRV) er knyttet til emosjonell dysregulering, kognitiv ytelse og psykopatologiske lidelser.
Forfatterne identifiserer flere studier som støtter funnene til Dr. Porges og andre forskere om det toveis forholdet mellom hjerte og hjerne.
Studien undersøker forholdet mellom hjertefrekvensvariabilitet (HRV), emosjonell dysregulering, psykopatologiske dimensjoner og prefrontale dysfunksjoner. Studien bygger på polyvagal teori og den nevroviscerale integrasjonsmodellen for å forstå det komplekse samspillet mellom det autonome nervesystemet, emosjonell regulering, kognitive funksjoner og psykopatologi.
Nøkkelpunkter:
1. Hjertefrekvensvariabilitet (HRV): HRV er et mål på variasjonen i tid mellom hjerteslagene og regnes som en indikator på aktiviteten i det autonome nervesystemet. Lav HRV er forbundet med dårligere emosjonelle og kognitive funksjoner og ulike psykopatologiske lidelser.
2. Polyvagal teori og nevrovisceral integrasjonsmodell: Disse teoriene gir et rammeverk for å forstå forholdet mellom det autonome nervesystemet og atferd. De understreker betydningen av vagal aktivitet (målt via HRV) for emosjonell regulering og sosial kommunikasjon.
3. Emosjonell regulering: Høy HRV er forbundet med bedre emosjonell regulering og mestringsstrategier, mens lav HRV er forbundet med emosjonell dysregulering, synlig i atferd preget av angst og rigide oppmerksomhetsprosesser.
4. Psykopatologi: Lav HRV anses som en mulig forklaring på flere psykiske lidelser, blant annet angstlidelser, panikklidelser, schizofreni og borderline personlighetsforstyrrelse.
5. Nevropsykologiske funksjoner og prefrontal cortex: Det er en sammenheng mellom HRV og prefrontale hjernefunksjoner. Høy HRV er forbundet med bedre prefrontal ytelse og kognitive funksjoner, inkludert oppmerksomhet og eksekutive funksjoner.
6. Implikasjoner for behandling og forskning: Funnene tyder på at HRV kan fungere som en biomarkør for emosjonelle og kognitive dysfunksjoner og psykopatologi. Dette har implikasjoner for både klinisk praksis og fremtidig forskning.
Spørsmål til vurdering:
1. Hvordan kan tiltak rettet mot å forbedre HRV bidra til bedre emosjonell regulering og redusere psykopatologiske symptomer?
2. På hvilke måter kan fremtidige studier utforske forholdet mellom HRV og spesifikke psykopatologiske tilstander?
3. Hvordan kan kunnskap om forholdet mellom HRV og prefrontale funksjoner brukes i nevropsykologisk rehabilitering og terapi?
Last ned undersøkelsen i pdf-format
